.JPG)
Ragnhild Bratberg, Kjell Joar Rognstad (til høyre) og Lars Kristian Dahl har brukt noen timer i OL-løypene for å finne den beste traseen for Hovedlandsrennet.
Sugende moter og bratte utforkjøringer.
Det er hva som venter løperne i Hovedlandsrennet i februar.
Rennleder for langrenn, Ragnhild Bratberg, valgte å benytte OL-løypene fra langrennsøvelsen i 1994, løyper som er kjent som harde og krevende.
-Vi styrer likevel unna de bratteste traseen og benytter deler av femkilometeren fra OL. Likevel tror jeg den vil skille enda mer. Den har noen moter som ingen ser.
-Ingen ser...
-Ja, den har et slakt parti. Du tenker ikke over at det stiger, men tar vi en titt på løypeprofilen, stiger det kraftig. Her vil det skille betydelig, sier Bratberg. Hun forteller at den samme traseen er benyttet til klubbmesterskapet i Lillehammer Skiklub de siste sesongene.
-Det er en løype løperne blir glad i, sier hun.
Målområdet blir som under OL, men starten er trukket fram for å gjøre deler av stadion til myldreområde.
-Hva med sprinttraseen?
-Den går i deler av samme trase som distanserennene, men vi holder oss nede på stadion, med unntak av en tur oppom Sjøsetervegen. Det eliminerer muligheten for å kunne gå på blanke ski. Her er vi avhengig av feste, sier Bratberg, som forteller at det også er lagt inn par snøhauger på stadion.
-Det flotte med Birkebeineren skistadion er alle mulighetene. Det er et fantastisk sted for å planlegge et slikt arrangement. Dessuten har vi skiskyttertraseene på andre siden, som vil bli benyttet som trenings- og oppvarmingsløyper, sier Bratberg.